O' jul med din glede



Jeg trodde denne julen skulle bil grusom, slik som den alltid har vært ellers. Jeg forberedte meg på det verste, slik jeg alltid har gjort. For så lenge jeg kan huske har jul vært et eneste stort matkaos. Det har enten endt med at jeg har ligget i fosterstilling på badgulvet med klump i halsen og tårer trillende nedover ansiktet, i full anger over maten jeg har inntatt, eller hengende over doskålen minst 4 ganger i løpet av en kveld, og tømt magesekken. Det har vært et enormt dødsønske og hyperventilering, eller en falsk glede over vektnedgang og mestring. Jeg kan huske hver eneste jul, selv om fåtall av dem er svært minneverdige. 

For eksempel; julen for fem år siden lærte jeg meg å kaste opp bare ved å stramme magen. Jeg var i ekstase. Denne julen mistet jeg også mensen for første gang. Julen for fire år siden klarte jeg knapt stå på to bein, og jeg hadde gått ned mer enn kroppen burde tåle, før jeg ble lagt inn på sykehus ved nyttår. Julen for tre år siden hadde jeg just biltt skrevet ut av sykehuset, jeg hadde kostliste og oppfølgingstid etter hvert måltid, og jeg hadde ekstreme kramper i magen og selvmordstanker. Jeg la meg til å sove klokken ni, og håpet på å få slippe å våkne igjen. Julen for to år siden hadde jeg en stabil vekt, men jeg brukte dagene på å krangle med stefaren min som truet med å kaste meg ut hjemmefra, om jeg ikke sluttet med mattullet mitt. Julen for ett år siden bodde jeg i egen leilighet, og foreldrene mine glemte å hente meg, så jeg satt flere timer, klar i julestasen, og ventet på dem. Denne dagen knuste jeg en suppebolle som jeg kuttet meg med, og jeg hadde ti runder med oppkast. 

Denne julen, derimot, har vært en av de bedre, på veldig mange år. Til tross for at vi måtte feire hos mamma, i stedet for hos besteforeldrene mine som har flyttet, klarte vi å gjøre den ganske så likt slik bestemor pleier. Og til tross for at vi måtte feire uten bestemor som lå på sykehus, og med bestefar som kom og dro flere ganger for å se til at bestemor hadde det fint, klarte vi å være glade. Jeg feiret med familien, og en av de venninnene jeg verdsetter mest. Selv om jeg ikke beholdt en eneste kalori den kvelden, sitter jeg ikke igjen med at julaften 2013 kun handlet om mat. Nei, denne julen har jeg faktisk opplevd glede. 

Det skal dog sies at jeg hadde et par blodtrykksfall, og måtte sette med ned for å ikke falle i bakken, og at jeg hadde gått ned så mye at kjolen jeg kjøpte to uker i forveien var blitt for løs rundt overkroppen. Men likevel kan jeg for første gang å huske en jul hvor jeg tenkte på annet enn hvordan jeg skal klare å spise mer uten at de andre merker det, eller når jeg må kaste opp, eller om jeg har gått opp i vekt, eller hvor tykk jeg føler meg. At jeg endelig kan huske en jul hvor jeg faktisk gledet meg over å være der, det betyr så ufattelig mye.

takemeanywhere
01.01.2014 kl.23:21
Dette gjør meg glad å lese. Håper du får et godt nyttår, Julie <3

,

Jente på 18, med livet på vent. Jobber mot anorektiske tanker
og bulimiske handlinger.

Meny

profil - ask - twitter

Kategorier

Arkiv

hits