Beslutninger



Jeg har kommet inn på en skole i Danmark. De siste ukene har det vært store usikkerheter, diskusjoner, og nærmest krangler, om hvorvidt det er forsvarlig rent helsemessig at jeg drar. Men også hvorvidt det er mulig for meg å fullføre, slik situasjonen er nå. 

Jeg har bestemt meg: 4. januar flytter jeg og Hedvig til Danmark. Vi skal på en folkehøyskole med politisk perspektiv og USA som hovedfag. Skolen ligger sør i Jylland i Rødding kommune. Planen med dette var, i hvert fall for min del, å få et avbrekk fra den vanlige skolen. Noe av det som stresser meg mest i hverdagen er at jeg aldri kommer meg noen vei. Jeg gjør (frem til jeg sluttet, så gjorde, er vel rettere sagt) det elendig på skolen, har (uten å overdrive) en økonomisk sans som hører til på Luksusfellen, og når jeg at på til bor vekk fra foreldrene mine, er det ikke så lett å ha kontroll på livet. Jeg forsto faktisk ikke hvor avhengig jeg var av foreldrene mine og deres rammer rundt mat, før jeg flyttet ut og fikk frie tøyler og kunne spise når, og hvor mye, jeg ville.

//bare for å putte inn et bilde som ikke har noen sammenheng med teksten what so ever.

Jeg gruer meg til måltidene. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å begrense meg, og at jeg havner i situasjoner hvor oppkast er eneste løsning. Slik det er nå, kaster jeg opp alt jeg spiser. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal klare å dra dit uten å fortsette som jeg gjør nå, men jeg prøver -  det gjør jeg virkelig. 

Jeg sliter med lavt blodtrykk og har en lei tendens til å få plutselige blodtrykksfall, eller å svime av. Bare i dag har jeg svimt av to ganger, og den ene gangen var på Kiwi. Heldigvis hadde de kundetoalett, og heldigvis klarte jeg å kaste meg innenfor døren før jeg falt og slo hodet i vasken. Jeg var ute med noen venner, og det er ikke så kult å bortforklare hvorfor man løper sjanglende på do, og hvorfor man ikke svarer på telefon eller blir borte i over 10 minutter. Og det er heller ikke kult å våkne opp på et dogulv uten å vite hvordan i all verden man kom seg fra sengen og inn på dette fremmede stedet. (Det tok bokstavlig talt rundt 10 sekunder før jeg kom på hvor jeg var og hvordan jeg kom dit, men dere skjønner poenget). Dette er noe jeg vil unngå å oppleve når jeg skal til et annet land og gå på skole med kun én jeg kjenner. 

Danmark blir sikkert fint. Jeg liker Danmark. Det er fint å ha noe å se frem til, for det gjør alt så mye lettere. Kanskje får jeg bare godta at hodet skriker etter meg. Kanskje får jeg bare godta at jeg ikke klarer å konsentrere meg i timene fordi jeg har spist uten å kaste opp. Og kanskje får jeg bare godta at spiseforstyrrelsen har infisert tankene mine. Men kanskje går det også over. Det er vel bare snakk om å ignorere. Ignore it 'til it goes away. 

K
03.03.2015 kl.17:35
Hei! Så fint du kom inn på folkehøgskole. Jeg håper det var en god opplevelse. Jeg lurer på en ting: fikk du støtte fra NAV (aap for eks) i den perioden? Jeg har selv et ønske om å begynne til høsten, men økonomisk støtte er veldig viktig for meg (av ulike grunner er det nødvendig med mer enn lånekassen), og det hadde vært fint å høre om noen andre hadde erfaringer med det samme.

,

Jente på 18, med livet på vent. Jobber mot anorektiske tanker
og bulimiske handlinger.

Meny

profil - ask - twitter

Kategorier

Arkiv

hits